Plan lastes ned fra forskningsrådet . Forprosjekt. 30 søknader for 2 millioner. (1 av fire områder lyses ut i april. område 3.) Søknaden på engelsk
PRAKSISFOU ønsker en bedre forbindelse mellom lærerutdanningen og praksisfeltet. PRAKUT er en oppfølger av PRAKSISFOU. Tydelige grenseflater mot programmet Utdanning 2020. Utdanning 2020 er et tilsvarende program.
Gi større bredde til praksisnær forskning teoretisk og metodisk.METODEFELTER = vi er ikke kommet langt nok.
Stimulere økt bruk av forskningsresultater i praksisfeltet. FLINKERE til å bruke resultatene av forskningen
Legge til rette for bedret samarbeid mellom lærerutdanning og praksisfeltet. BEDRE SAMARBEIDET= mellom feltene
Skape sammenheng mellom praksis og utdanning på alle nivå i utdanningssektoren.
Krav og avgrensing mellom programmene PRAKUT og UTD 2020. Prakut skal være:
Rekruttering av yngre forskere.
Konstruktivt samarbeid mellom lærerinstitusjonene og praksisfeltet.
Samarbeid med relevante forskerskoler NAFOL
Samarbeid mellom programmene: PRAKUT og Utdanning 2020 skal samarbeide. Det forutsettes at
Ønsker snittalderen ned på doktorandene.
Planen bygger på PRAKSISFOU og er utformet fra den og UTDANNING 2020. OMRÅDER:
LÆRING SOM GJENNOMGÅENDE TEMA
LÆRERUTDANNINGER I HØYERE UTDANNING
Søkermiljø er i hovedsak lærerutdanningene ( unntak kan gjøres i utlysningen)
Internasjonal orientering : komparative studier? Samarbeid mellom prosjekter som får midler ( eks. Utdanning 2020).
Effektivitet i formidling: Her må det formidles. Forskningen skal brukes.
Grenseflater mot Utdanning 2020. Områder:
Barnehagen
Lærerutdanninger
Grunnopplæringen
Uformelle arener
Forskningsbehov:
Finne ut av metoder som kan måle/vurdere effekt av tiltak og intervensjoner
Metoder som er komparative og letter kunnskapsanvendelse
Utvikling av relevante teorier som evner å knytte forskning og praksis sammen.
Forskningsbehov Område 3
Eneste område som er lyst ut i april. De andre områdene er lyst ut i november.
læringsproseser og kompetanseutvikling i lærerutdanningene
fag- og yrkesdidaktikk. DET BEHØVES FORSKNING PÅ DET (UTD 2020.) Høy prioritet.
Forholdet mellom lærerutd. og praksisfeltet. SPESIELT. Lærerutdanningen består av mange aldersklasser.
Profesjonsutvikling i et yrkeslangt perspektiv
Lærerutdanningsreformene
FOU som en del av lærerutdanninge og prof. utøvelse.
Praksisrettet forskning ( ikke definert i programplanen).
DEt problematiske i utvikling av metoder for å studere kompliserte fenimener på ulike måter.NB! S. 8 i programplanen. Det metodiske går hånd i ånd med det teoretiske. Storskala undersøkelser eller empiriske studier. Utvikle eksisterende forskning. Trekke praksis inn i tolkingen. Erfaringsutveksling blir teoretisert. Det er ikke ønskelig/nulig at top down/bottom up skal smelte sammen.
Skal lærerutdanningen forske på seg selv? Vi skal ikke forske på oss selv.Å forske på egen institusjon er mer krevende.
Hva kjennetegner de prosjektene vi vil ha i PRAKUT
Klare metodiske og teoretiske design.
Studentinvolvering integrert
Kompetansehevende og som rekruterer yngre forskere.
Prosjekter som er nettverksbyggende
Trekker på eksisterende forskningsmiljøers kompetanse nasjonalt og internasjonalt. La studentene utføre oppgver i sin praksis. Studentene bør vite hva faglærer forsker på. DEt kan være intervjue, kartlegge etc. Vise til tidligere forskning på området. ( vise at man kan noe om og vil bruke).
Nettverk som får til en dynamikk mellom andre institusjoner blir prioritert.
MAKS 10 millioner i søknaden.
Store prosjekt skal ha post doktor ( 1-2 år) (825000 pr år) . Stipendialstiling 3 millioner totalt. Prosjektleder skal ha førstelektor/doktorgrad. DEt er vanlig å si at en doktorand skal innn i prosjektet. Ikke alle bør være i 50 åra. Hvor finnes yngre forskere? Doktoranden skal følge forskerne ut i praksis. Åpen utlysning, ingen navn kreves. Podtdok. kan det pekes på.
Forprosjektene vurderes i programrådet. Alle andre søknader sendes ut i eksterne paneler. Styret foretar så en vurdering. Offentilg skale fra 1-7. (3 er et godt prosjekt, 4 er et veldig anstendig prosjekt). Mange får høy score men ingen midler. Det settes sammen en protefølje. Styret vil se på forholdet mellom prosjektene slik at de dekker bredt.
Krav om egeninnsats? Man legger inn egeninnsats, så høyt som mulig. Å tilby en doktorand, eller en FOU del er vanlig. Trenger ikke være mer enn 20%. Søkermiljøet tar dette så alvorlig at de vil legge inn midler. Hvor stor del går til institusjonen? Ingen regler men forskjellig praksis.
Forprosjekter er adminisrative = tilfredstiller kravene til slike prosjekter. Ingen dyp kvalitetsvurdering. Ingen lovnad om å få mer, mne en støtte til å komme videre.
Forskerprosjektene behandles etter kriterier= Se kriterier som gjelder. Faglig kalitet, etc. 12-13 punkter= skjema er tilgjengelig.
KREVER SØKNADER PÅ ENGELSK: Programstyrene avgjør etter at de er vurdert i institusjoner. 10-15% får tilslag. Forventninger om at det må publiseres på engelsk under prosjektperioden.
FOrskningen kan godt være MED, ikke PÅ praksisfeltet. Hva slags forskning er det snakk om måfremgå i designplanen. Programplanen sier noe om hva de ønsker forskning på.
Fra OTH var en god satsning. Mange samarbeidspartnere, skoleeier, var bare delvis heldige når det gjaldt tildeling. Skolene som fikk tildeling har økt kompetansen.
prosjektsøjnaden kan inkludereerfaringer fra OTH etc.
Område 2
Prosjekt: hvordan utformes areal for digital læring. Fysisk tilrettelegging. Systemisk tilnærming.
Område 3
Prosjekt: et design for forutsetninger for dem som jobber i de forskjellige felt. Lærer, lærerutanning, politikere, forskere, er det ulike habituser, så vil det bli spenninger.Internasjonalt forskningssamarbeid /er grad av gjennomførbarhet.
Stipendiat. Forskning på lærere som ønsker å utvikle og endre seg i skolen.
Programet er praksisrettet. I skolen arbeider lærere med fag og fagdidaktikken deles inn i fag. Hvordan skal dete avspeiles i prosjektet? Bør prosjekt rettes mot fag?Velg fag, trinn, ferdighet.Matte har fått betydelig støtte til faget. Designet bør være avgjørende. Evidensbasert forskning.
Refleksjon
Et tydelig design hvor vi spisser mot et fag og hvor vi har en tydelig metode for å vurdere resultater.Ingen fordeling mellom PRAKUT og UTD 2020. Det kan bli et samarbeid.Man kan ikke sende inn samme søknad i to forskjellige program. Utdanning 2020 har frist først.
PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning
Plan lastes ned fra forskningsrådet . Forprosjekt. 30 søknader for 2 millioner. (1 av fire områder lyses ut i april. område 3.) Søknaden på engelskPRAKSISFOU ønsker en bedre forbindelse mellom lærerutdanningen og praksisfeltet. PRAKUT er en oppfølger av PRAKSISFOU. Tydelige grenseflater mot programmet Utdanning 2020. Utdanning 2020 er et tilsvarende program.
Krav og avgrensing mellom programmene PRAKUT og UTD 2020. Prakut skal være:
Rekruttering av yngre forskere.Konstruktivt samarbeid mellom lærerinstitusjonene og praksisfeltet.
Samarbeid med relevante forskerskoler NAFOL
Samarbeid mellom programmene: PRAKUT og Utdanning 2020 skal samarbeide. Det forutsettes at
Ønsker snittalderen ned på doktorandene.
Planen bygger på PRAKSISFOU og er utformet fra den og UTDANNING 2020. OMRÅDER:
Grenseflater mot Utdanning 2020. Områder:
Forskningsbehov:
Forskningsbehov Område 3
Eneste område som er lyst ut i april. De andre områdene er lyst ut i november.- læringsproseser og kompetanseutvikling i lærerutdanningene
- fag- og yrkesdidaktikk. DET BEHØVES FORSKNING PÅ DET (UTD 2020.) Høy prioritet.
- Forholdet mellom lærerutd. og praksisfeltet. SPESIELT. Lærerutdanningen består av mange aldersklasser.
- Profesjonsutvikling i et yrkeslangt perspektiv
- Lærerutdanningsreformene
- FOU som en del av lærerutdanninge og prof. utøvelse.
- Praksisrettet forskning ( ikke definert i programplanen).
DEt problematiske i utvikling av metoder for å studere kompliserte fenimener på ulike måter.NB! S. 8 i programplanen. Det metodiske går hånd i ånd med det teoretiske. Storskala undersøkelser eller empiriske studier. Utvikle eksisterende forskning. Trekke praksis inn i tolkingen. Erfaringsutveksling blir teoretisert. Det er ikke ønskelig/nulig at top down/bottom up skal smelte sammen.Skal lærerutdanningen forske på seg selv? Vi skal ikke forske på oss selv.Å forske på egen institusjon er mer krevende.
Hva kjennetegner de prosjektene vi vil ha i PRAKUT
Klare metodiske og teoretiske design.Studentinvolvering integrert
Kompetansehevende og som rekruterer yngre forskere.
Prosjekter som er nettverksbyggende
Trekker på eksisterende forskningsmiljøers kompetanse nasjonalt og internasjonalt. La studentene utføre oppgver i sin praksis. Studentene bør vite hva faglærer forsker på. DEt kan være intervjue, kartlegge etc. Vise til tidligere forskning på området. ( vise at man kan noe om og vil bruke).
Nettverk som får til en dynamikk mellom andre institusjoner blir prioritert.
MAKS 10 millioner i søknaden.
Store prosjekt skal ha post doktor ( 1-2 år) (825000 pr år) . Stipendialstiling 3 millioner totalt. Prosjektleder skal ha førstelektor/doktorgrad. DEt er vanlig å si at en doktorand skal innn i prosjektet. Ikke alle bør være i 50 åra. Hvor finnes yngre forskere? Doktoranden skal følge forskerne ut i praksis. Åpen utlysning, ingen navn kreves. Podtdok. kan det pekes på.
PRAKSISFOU - artikler
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&cid=1253963974537&p=1224697992345&pagename=praksisfou/Hovedsidemal
Forprosjektene vurderes i programrådet. Alle andre søknader sendes ut i eksterne paneler. Styret foretar så en vurdering. Offentilg skale fra 1-7. (3 er et godt prosjekt, 4 er et veldig anstendig prosjekt). Mange får høy score men ingen midler. Det settes sammen en protefølje. Styret vil se på forholdet mellom prosjektene slik at de dekker bredt.
Krav om egeninnsats? Man legger inn egeninnsats, så høyt som mulig. Å tilby en doktorand, eller en FOU del er vanlig. Trenger ikke være mer enn 20%. Søkermiljøet tar dette så alvorlig at de vil legge inn midler. Hvor stor del går til institusjonen? Ingen regler men forskjellig praksis.
Forprosjekter er adminisrative = tilfredstiller kravene til slike prosjekter. Ingen dyp kvalitetsvurdering. Ingen lovnad om å få mer, mne en støtte til å komme videre.
Forskerprosjektene behandles etter kriterier= Se kriterier som gjelder. Faglig kalitet, etc. 12-13 punkter= skjema er tilgjengelig.
KREVER SØKNADER PÅ ENGELSK: Programstyrene avgjør etter at de er vurdert i institusjoner. 10-15% får tilslag. Forventninger om at det må publiseres på engelsk under prosjektperioden.
FOrskningen kan godt være MED, ikke PÅ praksisfeltet. Hva slags forskning er det snakk om måfremgå i designplanen. Programplanen sier noe om hva de ønsker forskning på.
Fra OTH var en god satsning. Mange samarbeidspartnere, skoleeier, var bare delvis heldige når det gjaldt tildeling. Skolene som fikk tildeling har økt kompetansen.
prosjektsøjnaden kan inkludereerfaringer fra OTH etc.
Område 2
Prosjekt: hvordan utformes areal for digital læring. Fysisk tilrettelegging. Systemisk tilnærming.
Område 3
Prosjekt: et design for forutsetninger for dem som jobber i de forskjellige felt. Lærer, lærerutanning, politikere, forskere, er det ulike habituser, så vil det bli spenninger.Internasjonalt forskningssamarbeid /er grad av gjennomførbarhet.
Stipendiat. Forskning på lærere som ønsker å utvikle og endre seg i skolen.
Programet er praksisrettet. I skolen arbeider lærere med fag og fagdidaktikken deles inn i fag. Hvordan skal dete avspeiles i prosjektet? Bør prosjekt rettes mot fag?Velg fag, trinn, ferdighet.Matte har fått betydelig støtte til faget. Designet bør være avgjørende.
Evidensbasert forskning.
Refleksjon
Et tydelig design hvor vi spisser mot et fag og hvor vi har en tydelig metode for å vurdere resultater.Ingen fordeling mellom PRAKUT og UTD 2020. Det kan bli et samarbeid.Man kan ikke sende inn samme søknad i to forskjellige program. Utdanning 2020 har frist først.